Som beboer på grusveien slutter ved Rölösjön i ulve territorium kalt Kölstareviret vurderte jeg bli glesbygdsbo og rammet av en "direkte innblanding i sitt liv som ingen tar ansvar for". Jeg har ingen jaktkort eller nyere statistikk-spor, men jeg har et par tiår med erfaring med å bo i skogen. Jeg vet hvordan det er å kjøre mobiltäckningsfri oplogad vinter skogsvei med snöskovel, bow saw, grus bøtte og snøscooter dress i bagasjerommet på bilen. Jeg vet hvordan det er å ha 13 grader på kjøkkenet, hente drikkevann med åket fra skogen og ikke være i stand til å sove på grunn av Trandansen.
Det er greit, og jeg har aldri flytte.
På gården min lever mange år, hester og katter og sommerbeite kviger. Jeg ri eller vandre ofte alene i skogen og plukke bær og sopp, eller bare njutgår. Og her er jeg aldri redd. Redd jeg muligens når jeg går inn i byen eller kjøring i travel trafikk.